Nominerte 2019

De nominerte for 2019 fordeles på ni ulike priskategorier: Matprisen, Årets kjøkken, Årets storkjøkken, Årets produsent, Formidlerprisen, Barne- og ungdomsprisen, Debio-prisen, Kokkeprisen og Utfordrerprisen. Du kan lese juryens begrunnelse for nominasjonene på denne siden.

Nominasjonskriteriene til de ulike prisene finnes på denne siden.

Matprisen

Heinrich Jung

Heinrich Jung er bonde og driver gård i Arneberg i Solør. Helt siden 1999 har han drevet gården økologisk med en omfattende produksjon, både med dyr, grønnsaker og korn. Han omtaler seg selv som storskala nisjeprodusent: Produksjonsomfanget er stort for en som har så høy kvalitet på sine produkter, men alt er utført med stor respekt for planter og dyr. Heinrich Jung er kanskje mest kjent for sine økologiske frilandsgriser. Han er en av de første som begynte med frilandsgrisehold hvor dyrene får springe fritt ute, grave hvor de vil og søke tilflukt i små hytter når det regner. På gården til Heinrich Jung viser han at det er mulig å drive stort med frilandsgris i Norge uten å kompromisse på kvalitet. Etter årets sjokkerende avsløringer innenfor svinenæringen er det enda tydeligere at Heinrich Jung er et forbilde for hele bransjen.

Jon-Frede Engdahl

Jon-Frede Engdahl er en økopusher! Siden han sa opp sin kontorjobb for snart tjue år siden, har han vært en aktiv pådriver for å tilgjengeliggjøre økologiske matvarer. Gjennom sine prosjekter har han banet vei for andre aktører og vist at økologi er det verdt å satse på. Han har vært med på å starte opp den Michelin-bejublede restauranten Maaemo, og han har skrevet økologiske kokebøker. Han startet opp Kolonihagen som nå er en restaurant, et bakeri, en netthandel og en økoproduktserie hos REMA 1000. Både smalt og bredt, Engdahl er en som jobber for å gjøre økologisk mat til allemannseie.

Stokkøya-gruppen

Gjennom Stokkøya strandhotell, Strandbaren og Bygda 2.0 jobbes det helhetlig for å holde liv i en liten kommune i Trøndelag. På øya i Åfjord kommune ligger forholdene godt til rette for lokal matproduksjon med fiske og fangst, høsting og sanking. I Bygda 2.0 inngår mat som en kilde til både livsglede og samfunnsutvikling. Prosjektet kan også vise til positivt arbeid reduksjon av svinn, reduksjon av avfall og emballasje, og kompostering av rester. Det skapes dessuten arbeidsplasser og samarbeid med restaurant- og matlinjene i Trøndelag fylkeskommune gir positive ringvirkninger inn i fremtiden. Stokkøya er rett og slett en humanøkologisk koloni på kysten.

Debioprisen

Hrímnir Ramen

Hrímnir Ramen er et kjøkken bygget på bærekraft og økologi. Lidenskapen for ramen var utgangspunktet, og etter noen år som nomadisk pop-up-restaurant, fant de endelig sitt faste tilholdssted i Maridalsveien i Oslo i 2019. Hrímnir har fra starten av hatt Debios serveringsmerke i sølv, og streber etter å være et zero waste-kjøkken ved å videreforedle og fermentere overskuddsråvarer som ellers ville blitt avfall. De deler raust av sin kunnskap om bærekraftig mat og samarbeider gjerne med andre – som når de henter overskuddsgrønnsaker fra Losæter gård eller restprodukter fra Sentralen restaurant for å bruke på kjøkkenet.

Tilstede mat og mer

Tilstede mat og mer står fram som en bærekraftig bauta i Kristiansand, hvor det ikke finnes andre serveringssteder med økologiske og veganske retter. De har Debios serveringsmerke i sølv, og har en helhetlig tilnærming til maten de serverer: Det meste er økologisk, mye er lokalt og produsert etter bærekraftige prinsipper – og det er et stort fokus på plantebaserte retter. Her lages maten fra bunnen av med lokale kvalitetsråvarer. De klarer å balansere det å ta et sterkt standpunkt til matens klimaavtrykk, noe som ga dem Kristiansand kommunes miljøpris i 2019, og det å være det høyest rangerte spisestedet på Tripadvisor i Kristiansand.

Trasti og Trine AS

Ekteparet Trasti og Trine forener spektakulære naturopplevelser og spektakulær mat for tilreisende i Alta. På kjøkkenet følges sesongene slavisk, og det brukes nesten bare lokale råvarer. De kjøper hele dyr som er skutt i skogen i nærheten, tapper bjørkesaft, tørker sopp, serverer rein fra Finnmark og lokal villfisk, plukker bær og ville vekster i nærområdene. De har Debios serveringsmerke i sølv, og formidler godt hvorfor kvaliteten og miljøavtrykket til råvarene er så viktig for dem.

Årets produsent

Homlagarden

Homlagarden er en fjørfeprodusent utenom det vanlige. De engasjerer seg i hele verdikjeden, og produksjonen er økologisk fra egg til slakt. De var i først i Norge ute med egne økologiske kyllingforeldredyr. De var tidlig ute med å velge saktevoksende kyllingraser som gir god dyrevelferd. De er innovative i sin drift og viser at samarbeid er veien å gå: De leier sauefjøs til kalkunavl av nabobønder slik at naboene får inntekter mens dyrene deres er på setra. Fra vakre Aksnes til hele Norge selges kalkun og kylling som har hatt det godt og som smaker godt!

Ille brød

Fra et lite mikrobakeri på Bygdøy til å gi ut en bestselger om surdeigsbaking: Gutta bak Ille brød har inspirert profesjonelle bakere og amatører fra hele verden med sin bakemetode bestående kun av mel, vann og salt. De har hele tiden hevdet hvor viktig det er å bruke økologisk, steinmalt mel fra de gamle kornsortene for å oppnå et kvalitetsbrød med den rette smak, konsistens og næringsinnhold. Ille brød tør å satse på håndverk og kvalitet, og slår de fleste på smak, kvalitet og bærekraft. De er Ille brød og de er ille bra.

Salsus

Salsus er en nyoppstartet høyteknologisk fabrikk på Kongsvinger som produserer alle typer kraft av høy kvalitet. Ferske, norske råvarer av bein, marg og bindevev som tidligere ville gått til dyrefôr, biogass og annet, samt grønnsaker med skjønnhetsfeil som ville blitt kastet, blir nå utnyttet til smakfull og næringsrik kraft. Salsus er en spennende og bærekraftig produsent som satser på kraftproduksjon til glede for både storkjøkken og vanlige forbrukere. Innsatsen for å lage et så godt og naturlig produkt av matsvinn, i en bransje full av halvfabrikata, fortjener ros og oppmerksomhet. Sal suse, for en kraft!

Årets formidler

ArktiskMat

Gjennom en årlig festival tar ArktiskMat forholdet mellom barn og unge og mat på alvor. Mosjøen gjøres om til en attraktiv matdestinasjon der internasjonale kokker og lokale kokkestudenter jobber sammen. Siden 2014 har ArktiskMat samlet yngre og etablerte kokker, lokale som internasjonale, til samtaler, workshops og ikke minst måltider. Målet er å øke fokuset på bærekraftig ressursbruk, og bidra til økt rekruttering til matbransjen. Festivalen formidler til en gruppe mennesker som har potensialet til å virkelig utvikle norsk matkultur, en kultur der bærekraftige produksjonsmetoder, råvarekvalitet og smak står i fokus.

Bak maten – en podcast om bærekraft

Hvordan høres lyden av bærekraftig mat ut? Som praktikant i Norsk Landbrukssamvirke har Caroline Ålum Solberg laget podcasten «Bak maten». Med stor nysgjerrighet og interesse for historiene bak norsk matproduksjon intervjuer hun gjester som setter mat inn i en bred kontekst. Her diskuteres alt fra biologisk mangfold og jordliv, til økologisk økonomi og klimatilpasninger i jordbruket. Podcasten undersøker og formidler ulike tilnærminger til bærekraft i sin opprinnelige form, bruk av jord og naturressurser for å produsere mat på en måte som ikke frarøver muligheter for fremtidens generasjoner. «Bak maten» er en unik og interessant reise inn i en verden de fleste kun har overfladisk kjennskap til.

Bondens Marked

Tidligere var mat noe man lagde selv. Så ble det til varer som vi kjøpte. Bondens marked jobber for å gjenetablere kontakten mellom forbruker og produsent. Midt i matfatet står et mangfold av produsenter av ost, kjøtt, grønnsaker og frukt og forteller sine egne historier om hvordan maten blir til. Bondens marked har siden 2003 lagt til rette for at forbrukere og produsenter møter hverandre. Bondens marked gjør lokalmat tilgjengelig i markedet, noe som øker forbrukernes mulighet til å skaffe seg kunnskap om norsk matproduksjon. Åpenhet og sporbarhet har vært i fokus siden det første markedet, dette er formidling av mat på den mest smakfulle måten.

Barne- og ungdomsprisen

Bydel St.Hanshaugen i Oslo kommune

Det begynte i utgangspunktet med et ønske om å gjøre noe med mattilbudet: Det var for ujevn kvalitet, ikke minst sett opp mot de private barnehagene. Det var også et ønske om å utjevne de sosiale forskjellene. Deretter kom et politiske vedtak om at de kommunale innkjøpene skulle være 50 prosent økologisk. De tolv barnehagene i bydelen oppnådde i 2018 en økologiandel på 35 prosent i gjennomsnitt, innenfor gjeldende kostøre. Én av barnehagene har oppnådd hele 60 prosent økologisk i 2018. I bydel St. Hanshaugen har de gått foran og vist at sunn mat i barnehagene også er bærekraftig mat. Bra for poden, bra for kloden, som byråd for miljø og samferdsel, Arild Hermstad en gang sa!

Holt læringstun

Stiftelsen Holt læringstun driver med praktisk kunnskapsformidling med utgangspunkt i jordbruksarealer på Holt, Tromsøya. Læringstunet har på få år vokst fram til et kraftsentrum midt i storbyen Tromsø – for læring knyttet til plantedyrking, lokal og kortreist mat, husdyr og friluftsliv i nord. Det urbane land- og hagebruksprosjektet bidrar til en bedre forståelse av sammenhengene i naturen og sammenhengen mellom mat, helse og klima. De har etablert en stor felleshage hvor byens befolkning kan delta; ikke minst har den betydning for integrering av mennesker fra forskjellige land. Læringstunet har et høyt aktivitetsnivå med tilbud til barn, unge og familier. Holt læringstun har sikret en grønn lunge til byen.

Steinerbarnehageforbundet

Steinerbarnehagene i Norge integrerer matlaging og selve måltidet i hverdagen i barnehagen. De bruker gjennomgående økologiske og biodynamiske råvarer, og flere av barnehagene har en sertifisering fra Debio for sin økoandel. I barnehagene er en grunnleggende pedagogisk åre å involvere barna i prosessene fra jord til bord, og det legges til rette for at barna skal oppdage og forstå sammenhengene, utvide perspektiver og få ny innsikt gjennom maten. Steinerbarnehagene følger sesongene gjennom årstidssykluser og bruker sine omgivelser aktivt i formgivingen av barnehagedagene. De har vært, og er fremdeles, pionerer i sin satsning på bærekraftige måltider til barna, og har med dette gitt et livsviktig bidrag til de oppvoksende generasjoner i flere generasjoner.

Årets storkjøkken

Godt Brød

Godt Brød er en pionervirksomhet som har servert smakfull bakervarer i snart 25 år. De har holdt på sitt opprinnelige kortreiste og økologiske bakekonsept og vist at det har livets rett. Faktisk har de økt virksomhetsområdet sitt gjennom årene og selger bakervarer i flere byer. Samarbeid og åpenhet er sentrale ingredienser: Godt Brød deler villig sine oppskrifter, og de er pådrivere for økologisk drift hos andre produsenter. De samarbeider blant annet med Balholm om rekruttfruktprosjektet, en ordning som hjelper produsenter til å legge om til økologisk frukt- og bærproduksjon. Hos Godt Brød holdes gammelt tradisjonshåndverk i live og fremmer sunne, økologiske og smaksrike produkter.

Hurtigruten

Hurtigruten startet i 2014 sitt kystkjøkkenkonsept ombord i skipene som går langs norskekysten. Da var det kun en kveldsmeny. I dag har dette blitt en del av deres verdifundament og ligger til grunn for alt de gjør. Ved nesten halvparten av alle havnene de stopper ved, plukker de opp leveranser av lokalprodusert mat, enten det er levende kongekrabbe, løvetannsirup eller nyplukkede multer. Satsningen til Hurtigruten er et bidrag til å støtte lokale produsenter og å sikre sysselsetting i distriktene. Innkjøpene er gjort i tråd med anbefalingene til WWF og i løpet av 2019 skal de også innføre måling av alt matavfall på alle sine skip. Satsingen deres har positive ringvirkninger langs kyst-Norge og er en positiv fortelling om mangfoldet som finnes hos norske produsenter.

Lava Oslo

Lava Oslo er en kjede med restauranter som serverer mat med en fot i Norge og en i utlandet. De tilbyr et bredt spekter av spisesteder, fra fine dining-restauranter til nabolagspøbber, katiner, kafeer og bakerier. Lava Oslo formidler betydningen av kvalitet og bærekraft gjennom god råvarebruk og høy kunnskap blant sine ansatte. “All god mat har en historie,” sier de selv. Samlet sett bidrar spisestedene til å gjøre forbrukere mer oppmerksomme på råvarene maten er laget av, enten det er rotgrønnsakenes allsidighet på kantiner, sesongenes mangfold på restauranter eller smaken på av høykvalitetsbakervarer laget av norske, økologiske råvarer.

Årets kjøkken

REST

Forskningsfangst, invaderende arter, ukurante grønnsaker, aparte stykningsdeler og mer: REST i Oslo utforsker råvarer som mange bare kaster. Dette resulterer ikke bare i en lærerik og underholdende restaurantopplevelse, men også store matopplevelser. Høyt matfaglig nivå kombinert et oppfinnsomt perspektiv på bærekraft gjør REST til en verdig Årets kjøkken-nominert.

SÖL

Nynordisk og plantebasert, det er noe av det som kjennetegner restauranten SÖL i Stavanger. Tre unge kokker har sammen skapt en restaurant som serverer bærekraftige måltider basert på økologiske og kortreiste råvarer. Rettene som serveres er lekre og stilsikre, og SÖL viser at kvalitet og pris ikke trenger å være noen motsetninger. Rene, enkle og kreative måltider til stor glede for både lokalbefolkning og tilreisende.

Under

Fem og en halv meter under havet ligger Under, restauranten som virkelig formidler havets mangfold. Restauranten ved Lindenes utmerker seg ikke bare ved sin plassering, arkitektur og høye kvalitet på maten, men også spesielt ved sin satsning på artsmangfold. I restauranten Under legges det vekt på å utnytte mindre populære arter, gjerne som de har fisket selv, og å utfordre skillene mellom “fin” og “mindre fin” mat i en fine dining-ramme. Restauranten skal også roses for utstrakt samarbeid med lokale produsenter innen landbruket i en region som ikke har sterke tradisjoner for dette.

Kokkeprisen

Daniel Jamal Elhomsi

Daniel Jamal Elhomsi kom fra Syria til Norge i 2015 som flyktning. Han er utdannet kokk, og jobbet på farens restaurant Noahs Ark i Syria fram til den ble stengt på grunn av krigen. Daniels far ble drept under krigen i Syria i 2013, og Daniel ønsker å holde hans navn levende gjennom Noahs Ark Catering i Oslo. Daniel ønsker å vise at flyktninger kan være gode ressurspersoner i sitt nye hjemland, og han har med sin cateringbedrift mange oppdrag for ulike bedrifter, ambassader, organisasjoner og privatpersoner. Rester fra cateringoppdragene han har deler han ut til hjemløse. Daniel er både en sosial entreprenør og en inspirerende kokk.

Mette Beate Evensen

Mette Beate Evensen er kjøkkensjef på Røst Theaterbistro. Til tross for sin unge alder, hadde Mette arbeidet på flere ambisiøse kjøkken før hun i 2015 var med å starte bistroen i Trondheim. Hun har høyt kokkefaglig nivå, og stor kunnskap om råvarer. Hun har stort fokus på bruk av sjømat i kjøkkenet, sanker mat fra lokale skoger og hager, og samarbeider tett med lokale leverandører. På restauranten tar Mette imot lærlinger, og skaper bærekraftige arbeidsplasser gjennom å tilby et kjøkken der kokker vil være. Mette er en råvareformidler som gjør kokkeyrket attraktivt for flere.

Tommy Østhagen

Tommy Østhagen er kokk, kjøkkensjef, kokebokforfatter, og profesjonell sanker. Mens sanking av ville vekster har vært et motefenomen og ofte en gimmick eller pynt, har Tommy vist at det kan være et bærende element i matlagingen, blant annet gjennom virksomheten til Kreativ Catering, et cateringfirma i Oslo med fokus på sanking, som blant annet har levert mat til Nobelprisutdeling. I tillegg driver Tommy håndverksbedriften Metervare som lager ekte pølser og spekevarer. Tommy er en kokk som bryr seg om råvarene, og viser oss at det finnes mange måter å bruke den kokkefaglige kompetansen.

Utfordrerprisen

Norske Kokkers Landsforening

Norske Kokkers Landsforening er norske faglærte kokkers viktige møteplass. De ønsker å styrke og videreutvikle norsk mat og matkultur, kokkekunst og norske råvarer. Med dette som bakteppe vil Matprisens jury framheve at NKLs konkurransekriterier har et forbedringspotensiale i bruken av norske sesongråvarer, samt implementering av retningslinjer for blant annet miljø og bærekraftighet. I NKLs konkurranse om mat til kantiner, personalrestaurant og institusjonskjøkken hadde de i 2018 føringer knyttet til svinnreduksjon og flerbruk av råvarer, mens de for konkurransen i 2020 ikke har noen retningslinjer for bærekraft. Flere av ingrediensene som skal brukes er ultraprosesserte og utenom sesong, og hovedråvaren er kylling. I NKLs emblem står det «Arbeid – Håndverk – Kunst». Matprisens jury utfordrer NKL til å la kokkene ta utgangspunkt i håndverket de mestrer, og å implementere elementer fra et bærekraftig måltid i flere av sine konkurranser.

Sandnes kommune v/ ordføreren

«Det er usolidarisk av oss å bygge på dyrkbart land når vi har så meget annet land å bygge på,» sa Kåre Willoch en gang. Sandnes kommune har i flere år på rad toppet listen i kommune-Norge for mengden omdisponert matjord. Til sammen, fra 2006 til 2017 forsvant 2355 dekar jordbruksjord i Sandnes. Jord er en nøkkel for å løse utfordringene vi ser lokalt, nasjonalt og internasjonalt knyttet til klima og matsikkerhet. Vi må ivareta de produktive jordbruksarealene vi har i Norge for å sikre at vi har mat nå og også i framtida, og graden av omdisponering av jord i en kommune som Sandnes gjør Matprisens jury svært bekymret. Matprisens jury utfordrer Sandnes kommune til å tenke nytt rundt kommunens infrastruktur for å imøtekomme et basalt behov hos både nåværende og kommende generasjoner; mat på bordet.

VGs matbørs

Gjennom året presenterer VG matbørser for de enkelte sesongene, med utgangspunkt i ett kriterium; pris. Hos VG kan du få innsikt i hvem som har de beste prisene på påskegodtet, grillmaten og grønnsakene. Du får vite prisen for alt, men ikke verdien for noe. Maten vi spiser kan måles opp mot flere kriterier, og for mange er pris vesentlig. Samtidig er forbrukere i 2019 interessert i langt mer enn kun lave priser. Gode råvarer, smakfull mat, miljøhensyn og kjennskap til hvor maten kommer fra er forbrukerinteresser som ikke gjenspeiles i VGs matbørser. Prisjaget børsen legger opp til er ikke hensiktsmessig verken for bonden, miljøet, dyra, forbrukeren eller matkjedene. Matprisens jury utfordrer VGs matbørs til å utvide sine parametre for å måle matens verdi.