Nominerte 2023

De nominerte for 2023 fordeles på sju ulike priskategorier: Matprisen, Årets kjøkken, Årets storkjøkken, Årets produsent, Årets formidler, Årets salgskanal, og Debioprisen. Du kan lese juryens begrunnelse for nominasjonene på denne siden.

Nominasjonskriteriene til de ulike prisene finner du her.

Matprisen

Kolonihagen 

Kolonihagen har store ambisjoner og vil gjøre ting annerledes. I snart 20 år har Kolonihagen arbeidet for å endre folks vaner i mer bærekraftig retning gjennom å produsere og selge mat bevisste forbrukere ønsker å kjøpe. Fra matkasser med lokale og økologiske råvarer, til bakeri og restaurant på Frogner i Oslo, og deretter til dagens storsatsning på økologiske kvalitetsprodukter i dagligvare, med høye målsettinger både innen dyrevelferd og jordhelse. Slik kolonihager har vært en kilde til frukt fra egne frukttrær og hageflekker med selvgrodde grønnsaker, har Kolonihagen gjort norske økologiske råvarer tilgjengelige for alle oss som kjøper mat i butikk.

Non Dos

Tar falskheten sannhetens klær, går sannheten heller naken. Slik er det med vinene fra Non Dos også. Vinene er gjerne økologiske og biodynamiske, men de er alltid uten tilsetninger, smaksmaskeringer og uten forkledning. De er alltid nakne: Spontangjæret, uten tilsetningsstoffer, uten fatpreg. I alle bransjer finnes det dem som vil finne snarveier og enkle løsninger, men slik jobber ikke Non Dos. De har siden 2006 formidlet et utsøkt utvalg viner som norske vinelskere tidligere ikke har hatt tilgang til, og de har jobbet målrettet for å vise hvordan vinene er produsert og hva de består av. Slik har nordmenn fått smaken for naturvin, og stadig flere forstår hvorfor bærekraft er viktig også i vinproduksjon.

Pål Karlsen på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund

Opp som paddehatter kommer de, både soppen og flokken med sopplukkere på høsten, med blikket ned mot skogbunnen. Uten innsatsen Norges sopp- og nyttevekstforbund gjør i å kontrollere, utdanne, veilede og skape engasjement for sopp og ville vekster, kunne alt dette gått til spille eller for enkelte gått riktig ille. Pål Karlsen er navnet på mannen som har ledet organisasjonen siden 2018, og skal ha mye av æren for den store oppsvingen i sopp- og nyttevekstinteresse i Norge de siste årene, både hos oss hobbyplukkere og hos profesjonelle kokker. Gjennom kurs og foredrag, formidling og utdanning, er Pål Karlsen og Norges sopp- og nyttevekstforbund med på å gjøre Norge til et rikere matland.

Årets kjøkken

Arakataka

Arakataka har preget restaurantmarkedet i Oslo i mer enn to årtier, og beviser gjennom sine smaksrike, nynordiske retter og utrettelige arbeid for miljøet hvorfor de holder stand. Menyene følger alltid sesong og skiftes ukentlig. I nært samarbeid med lokale økobønder finner de råvarer av høy kvalitet og med minimalt fotavtrykk. Ved hjelp av sylting og fermentering kan de holde råvareutvalget lokalt gjennom året. Ved å alltid ha et velfylt lager av oppsparte lysglimt fra tidligere sesonger, er det enkelt å bringe lys inn i de mørkere årstidene. Målet er en sirkulær drift, og i samarbeid med produsenter og andre aktører finner de stadig nye løsninger for å føre avfall og matsvinn inn i verdikjedene igjen.

Hardanger Fjord Lodge

Hardanger Fjord Lodge er et lite, familiedrevet hotell ved fjorden med ni rom, skjeve gulv og et landlig kjøkken med lidenskap for lokale råvarer. Ville vekster i sesong, og fermentert, lokale råvarer fra jord og fjord fra bønder og fiskere som de jobber tett med står på menyen gjennom året. Før hver middag presenteres råvarene, historien og menneskene bak dem, enten det er vinterlagrede gulrøtter som har ligget i jordkjelleren til Tone og som har blitt levert til dem med mose mellom lagene for å holde seg best mulig, eller villfisken Tore har fått natta før. Resultatet blir minnerike middager som løfter både de lokale råvarene og dem som har høstet dem.

Til Elise fra Marius 

På gamle Utskarpen gård utenfor Mo i Rana kommer du på besøk til Elise og får mat fra Marius. På deres restaurant med overnatting serverer de fra beite til bord, som de kaller det, men her kommer råvarene også fra sjøen, skogen og fjellene langs Helgelandskysten. Den lokale tilhørigheten betyr alt, ikke bare for kjøkkenet. Bruk av lokale ressurser er gjennomgående, ikke bare i form av råvarer, men også gjennom valg av håndverkere, arkitekter, interiørarkitekter og inventar i restauranten. Den kokkefaglige kompetansen og kjennskapen til de lokale produsentene gjør at de kan formelig trylle, og maten man får servert både begeistrer og skaper lokal stolthet.

Årets storkjøkken

Coor 

Coor driver mer enn hundre kantiner, personalrestauranter og kaffebarer, og når ut til mange mennesker hver dag. Som kantinedrivere har de konkrete målsettinger som favner både ernæring og miljø. Mindre, men bedre kjøtt, mer frukt og grønt, lavere klimagassutslipp, mer sertifisert fisk. Dette er noe av det som står på menyen hos Coor, samtidig som de jobber aktivt for å kutte matsvinn, blant annet ved å engasjere og bygge kompetanse hos ansatte. Inngangen til bærekraftstrategien er dokumentarbarhet og etterprøvbarhet, og menyene kantinebesøkende presenteres for viser tydelig klimagassavtrykket varmrettene har.

Hurtigruten

På åtte skip langs norskekysten serveres det årlig opp mot to millioner måltider. En viktig del av forretningsmodellen til Hurtigruten Norge er å handle og skape verdier lokalt langs kysten. Over 80 % av maten som serveres om bord på skipene er lokal, fra rundt 70 norske produsenter. Norsk mattradisjon, lokale oppskrifter og de gamle konserveringsmetodene er en rød tråd gjennom menyen, og danner grunnlag for en unik historiefortelling ut mot gjestene, blant annet er lokale produkter og tradisjoner omtalt i alle menyer. På sin reise langs norskekysten er Hurtigruten svært gode ambassadører for både bærekraftige matsvinnløsninger og lokale kvalitetsråvarer.

UIO-seksjonen for innkjøp

Bærekraftig mat er nå den nye standarden når man bestiller catering ved Universitetet i Oslo. Ved hjelp av en innkjøpsordning som vektlegger forskningsbaserte miljøparametere, har universitetet valgt fire samarbeidspartnere som serverer retter av ferske råvarer fra lokale og økologiske leverandører. Maten skal lages fra bunnen av, og hovedsakelig inneholde ferske og sesongbaserte ingredienser, hvorav minst 50 % er grønnsaker og frukt. Ultraprosesserte produkter er ikke tillatt. Målet er et måltidstilbud hvor maten skal bidra til å redusere presset på planetens tålegrenser. Kunnskapens høyborg har gjort et klokt valg når de viser at også maten er en del av løsningen.

Årets produsent

ASK Spekemat

ASK produserer spekemat tuftet på italienske håndverkstradisjoner fra norske råvarer. Siden ASK tok opp slakterkniven for ti år siden, har vi fått produkter vi knapt har sett før her i landet. Med økologisk fenalår og pinnekjøtt fra egne sauer, og et solid utvalg smaksrike pølser fra frilandsgris, har ASK hevet standarden for spekemat i Norge. Utover å levere solid spekemat, inngår reduksjon av matsvinn og nybruk av avskjær i den bærekraftshelheten ASK står for. Uten forbehold viser de verdien av godt håndverk og god dyrevelferd. Fra hale til snute, rett fra Krokskogen, kommer enestående produkter på internasjonalt nivå fra rene råvarer, uten unødvendige ingredienser eller tilsetningsstoffer.

FAR Seafood

God dyrevelferd kommer ikke rekende på ei fjøl, spesielt ikke for dyrelivet i havet. Hvor mange vier egentlig en tanke til rekene på smørbrødet; hvordan de ble hentet opp av vannet og hvilken miljøpåvirkning dette fisket har? FAR Seafood har gjort det. De har de siste fem årene utviklet et kommersielt rekefiske med teiner som alternativ til trål. Denne teknikken har betydning for CO2-utslippene fra fisket, det reduserer utilsiktet bifangst, de fjerner belastningen av trål på havbunnen, og teknikken er mer skånsomt for rekene. Med FAR Seafood blir det ingen krepsegang inn i fremtiden: De er en aktør vi trenger flere av dersom vi skal kunne fortsette å høste skatter fra havet.

Solhatt økologiske frø

Som en medisin mot ensrettingen, i et marked hvor frøsalg styres av multinasjonale agronomkonsern, er Solhatt tilnærmet alene i Norge. De er Norges eneste heløkologiske frøforretning, og satser på eldre norske sorter som ikke har vært tilgjengelig på mange år, sammen med utenlandske sorter som egner seg bra til dyrking i Norge. Ikke bare er utvalget unikt, men Solhatt tilbyr frøfaste sorter, ikke sterile hybrider. Det betyr at du kan avle videre på frøene du kjøper fra dem. Over 100 ulike sorter økologiske og biodynamiske frø dyrker Solhatt rundt om Hamar-området, og over 500 sorter frø til grønnsaker, urter og blomster finnes i sortimentet, til glede for både hobby- og yrkesgartnere.

Årets formidler

Maja Skogstad og Susann Stave for Barnematbyen

I vårt spesialiserte samfunn er enkel mat ikke enkelt. Alle som har barn merker brått hvor vanskelig det er å kjøpe og lage mat som både fremmer barnets og naturens helse. Maja Skogstad og Susann Stave har sett behovet for en kunnskapsbasert samtale om hva vi skal gi til barna våre som ikke er på matindustriens premisser. Gjennom Barnematbyen formidler de kunnskap og innsikt som gjør foreldrene bedre rustet til å motstå villedende markedsføring og sunnvasking av maten, servere barna råvarebasert og økologisk, og utvikle en sunn matglede som kan smitte over på den neste generasjonen.

Marit Kolby 

Kontroversiell og viktig: Marit Kolby har som sin misjon å få nordmenn til å forstå samspillet mellom mat, helse og miljø bedre – og det har hun også lykkes med. Hennes bok «HVA og NÅR skal vi spise?» har blitt en stor suksess og hun har dominert mye av debatten rundt kosthold de siste årene. Ikke bare det: Hun har gjort ernæring til et tema som også engasjerer menn. Kolby har introdusert den norske offentligheten for viktig innsikt i helsekostnadene ved ferdigmaten, og uredd gått inn i brennbare debatter om matindustriens makt over kostholdet vårt, om kjøtt og om miljøgifter i mat.

Tor Jacob Solberg

Den økologiske kornbonden Tor Jacob Solberg har hatt en kometkarriere i norsk jordbruk: Som en av lederne av Bondeopprøret i 2021, fikk den klarttalende østfoldingen brått en større synlighet i norsk offentlighet. I 2022 ble han valgt til ny leder for Bonde- og småbrukarlaget, og der har han markert seg tydelig som en som vil utfordre maktstrukturene i mat-Norge. Han tenker nytt om samarbeid og hvilke aktører som fortjener å ha en stemme i norsk landbrukspolitikk. Tydeligheten og en humoristisk tone går ikke ut over innholdet, og med vekt på beredskap og miljø, formidler han rene ord for penga.

Årets salgskanal

Dagens 

Som en motvekt til en til dels monopolisert verdikjede, startet Dagens i 2017 sin formidling av norske råvarer til glede for de som lager og tilbereder maten. Gjennom smart bruk av teknologi, effektiv logistikk, og en transparent prismodell, gir Dagens makten tilbake til bønder og kokker, og gjør handel av bærekraftig produsert mat økonomisk lønnsomt. Dagens bygger rett og slett en helt ny verdikjede for ferske råvarer med null matsvinn. Sertifisert økologiske og biodynamiske råvarer er prioriterte på Dagens, og kun det som bestilles høstes og fraktes fra gården – ingenting står og råtner på et lager. Å formidle lokale råvarer i sesong til en rettferdig pris for alle involverte, det er en god løsning. Det er sikkert som dagen.

Matfra.no

Matfra.no er en digital markedsplass som gjør det enkelt å kjøpe og selge lokalmat hvor som helst, når som helst, med færrest mulig mellomledd mellom produsent og konsument. De stiller krav til produsentene som bruker markedsplassen med hensyn til produksjonsmetode og dyrevelferd. Dette fører til at de fleste produsentene på Matfra.no produserer økologisk, men de legger også til rette for aktører som er under omlegging til økologisk drift. Enten det dyrkes, sankes, jaktes eller foredles, gjør Matfra.no veien kort fra alle dem som melker kyr, hypper poteter eller høster tang til deg som skal servere dine gjester lokale råvarer. Kortest mulig reisevei og færrest mulig mellomledd er fremtidsrettet matforbruk.

Oda

Oda er Norges største matbutikk på nett. Siden oppstarten for ti år siden har de klart det mange ikke har klart, nemlig å få hjemlevering til å være lønnsomt. Færre, store lager gjør det mulig å ha et stort økologisk sortiment, og et rekordlavt matsvinn. Gjennom samarbeid med andre aktører, som Dyrket, kan de tilby både varer fra de store aktørene, men også små, lokale produsenter. I tillegg hjelper de oss som er kunder til å ta mer bærekraftige valg ved å vise deg klimaavtrykket til maten din på kvitteringen. Oda hjelper forbrukere til å ta bærekraftige valg, både gjennom kampanjer og gjennom forskning. En stadig økende omsetning av økologiske produkter tyder på at strategiene deres nytter.

Debioprisen

Asia Restaurant

På Aker brygge i Oslo kan du sette deg ned på uteserveringen en sommerdag og uforvarende befinne deg hos en restaurantaktør som har satt strengere krav til miljøhensynet enn du kanskje hadde sett for deg. Asias bærekraftsarbeid går som en rød tråd gjennom hele driften, og de jobber målrettet med alt fra nedbrytbar emballasje, bærekraftige fiskemetoder og mindre matsvinn. De klimamerker hele menyen gjennom Klimato slik at du som gjest kan ta et informert valg, og har over 30 % økologiske råvarer og Debios serveringsmerke i bronse. De fører eget klimaregnskap og har ambisjoner om å bidra til at driften for flere norske bønder som driver økologisk og dyrevennlig produksjon blir mer forutsigbar og lønnsom i fremtiden.

Delås gård

I 2017 tok Camilla, Raymund og deres tre barn over et gjengrodd småbruk og gjorde det levende igjen. De fikk beskjed om at jorda på småbruket ikke egnet seg til matproduksjon, men i dag er de selvforsynte og leverer råvarer til både forbrukere og restauranter. Økologisk, regenerativt; Delås gård dyrker svært mangfoldig med frukt, bær og grønnsaker, og bruker beitedyr og høns aktivt i driften. På gården produserer de mat på naturens premisser, uten traktor, sprøytemidler eller kunstgjødsel. Gårdbrukerne er tydelige stemmer i det offentlige ordskiftet og setter handling bak ordene: På Delås finner man en gård hvor bøndene står med spaden i hånda i stedet for traktor på jordet.

Opaker gård 

Fra jord til bord, på Opaker er veien kort. Med både gårds- og hotelldrift har Kjersti og Arne Wilhelm flere bein å stå på. De er sjuende generasjon på gården, men de valgte å gjøre det på eget vis: Økologisk og regenerativ produksjon av grasfôra storfe, sau, høner, urkorn, juletrær, andelsgård og altså gårdshotell. Kretsløpstenkningen står sterkt, og de samarbeider med alle som kan bidra til å gjøre gården til en robust helhet. De er brobyggere for hele landbruket som en integrert del av hele samfunnet. Formidling er sentralt for deres drift, enten som inspirasjonsbønder i Landbrukets Økoløft, som hotellverter eller gjennom samarbeid med høgskoler og forskningsinstitutter.