Nominerte 2025

De nominerte for 2025 fordeles på åtte ulike priskategorier: Matprisen, Årets kjøkken, Årets storkjøkken, Årets produsent, Årets råvareprodusent, Årets formidler, Årets salgskanal, og Debioprisen. Du kan lese juryens begrunnelse for nominasjonene på denne siden.

Nominasjonskriteriene til de ulike prisene finner du her.

Matprisen

Annechen Bahr Bugge

Sosiologen Annechen Bahr Bugge er nok godt kjent for mange i og utenfor matbransjen som en forsker, krøniker og formidler av mat og spisevaner. Hun har vært en pådriver for å gi seterkulturen UNESCO verdensarvstatus, og gjør folk i både inn- og utland kjent med mathistorien vår. Bahr Bugge formidler engasjerende og uten pekefinger. Uten kjennskap om det som var, er det vanskelig å skjønne hvor man skal. Slik er det også med maten vår og Annechen Bahr Bugge er blant dem som viser vei.

Lystgården

Lystgården er et hus, en ideell stiftelse og en idé om å formidle kunnskap på en inspirerende måte slik at folk er i stand til å ta gode matvalg. Gjennom dyrkekurs, kokekurs, marked, skolehage, foredrag, langbordsmiddager og mye mer formidles sammenhengen mellom bærekraft, ernæring og matglede. Slik blir barn og voksne i Bergen bemyndiget til å kunne vise handlekraft når de skal velge mellom det raske og usunne eller det bærekraftige og nærende i butikk, eller kunne gjøre seg erfaringer som hobbygrøntprodusenter selv.

Máret Rávdná Buljo

Samisk matkultur er norsk matkultur, men lite omtalt i den bredere offentligheten. Máret er en av de som de siste årene har fremmet og gjort kjent tradisjoner, skikker knyttet til mat og matproduksjon i samisk kultur. For tiden skriver hun en bok om teamet på engelsk og nordsamisk. På det viset gjør hun oss kjent med en del av vår felles historie som mange ikke kjenner og gir en validering til de som lever ut de praksisene hun formidler. Det tradisjonelle er ikke bare en historie om det som engang var, men også en mulig vei videre.

Årets kjøkken

Gartneriet Spiseri Bygdø Kongsgård

Hvor lokalt er lokalt nok? På Gartneriet på Bygdø kongsgård er veien fra jord til bord så kort at du formelig kan kaste løkene og gulrøttene fra åkeren og til kjøkkenet like ved. Produksjonen på gården er heløkologisk, og spisestedet har derfor også Debios serveringsmerke i gull. Noe annet som er gull er rettene: Delikate smakebiter fra egen åker og ysteri. Det korte kretsløpet gjør menyen sesongbasert, men utvalget råvarer forlenges gjennom året gjennom sylting og fermentering. Sammen med maten formidles det på Gartneriet om sammenhengen mellom jorda, plantene, dyrene, menneskene og nettopp maten.

Mortens Kro

På biltur kan det virke som om kvalitetskravene er borte: Om maten er helsefremmende, miljøvennlig eller i hele tatt er god er sekundært. I en verden hvor man blir avspist med det raske og tomme, er Mortens Kro et fyrtårn for bilister på jakt etter noe mer. De som har spist der vet at man får et rikt utvalg av mat laget fra bunnen, men kanskje ikke alle vet at Mortens kro også satser aktivt på miljømerking og samfunnsansvar. Mortens kro er ikke bare der hvor maten er go’, som det heter i kroas slagord, men også hvor den er bærekraftsmerket med Debios serveringsmerke i bronse, MSC- og miljøfyrtårnsertifisert og med aktiv bruk av Fairtrade-produkter og matsvinntjenesten Too Good to Go.

Øyna Kulturlandskapshotell

De aller fleste overnattingssteder ligger i et kulturlandskap, enten det er i by eller på bygd, men få anerkjenner det og inkorporerer det i sin drift slik Øyna kulturlandskapshotell gjør. Ut fra åsen over Sakshaug i Inderøy, kan man beundre fjord, fjell og nettopp kulturlandskapet, det trønderske matfatet, som man også finner igjen på hotellets frokost- og middagsbord. Hotellet driver økoturisme, noe som stiller krav til hvilke spor man setter i naturen, at valg av arbeidskraft og råvarer inngår i et lokalt kretsløp. Enten man er tørst eller sulten, finner man lokale håndverksprodukter og råvarer i sesong, fra gårdene i kulturlandskapet rundt eller med løvetann fra taket på hotellet. Hotellet er prisbelønt, og det er vel fortjent.

Årets storkjøkken

ISS Subsea7 Forus

På hovedkontoret til Subsea7 står ISS for måltidene. Målet er en så bærekraftig kantinedrift som mulig og norske, økologiske og lokale råvarer er en del av dette. ISS er del i Grøntløftet og har forpliktet seg til å kjøpe norsk frukt og grønt. Kantinens virke er ikke isolert fra hele virksomhetens aktiviteter og det jobbes for å kommunisere hvorfor de satser på bærekraftige måltider og hvilken betydning de ansattes matvalg har for kloden.

Kalnes videregående skole

Utenfor Sarpsborg ligger Kalnes videregående skole, en skole som blant annet utdanner ungdom i økologisk jordbruk, og som naturligvis også serverer økologisk i kantina, gjerne produsert på skolen. Kantina har hatt Debios serveringsmerke i bronse i ti år. På Kalnes ser de at bærekraftige og helsefremmende måltider ikke bare er bra for klode, men også hode – gjennomføringsgraden på skolen har økt etter at de har trappet opp sin satsing på gratis skolemat til elevene.

Tingvoll sjukeheim

Siden 2013 har Tingvoll sjukeheim kunnet skilte med Debios serveringsmerke, men ideen om at Tingvoll skal være en økokommune har de praktisert og eksemplifisert siden 1990. De har satset på økologisk mat og drikke i en årrekke. Koster økologisk mer, er det bedre for storkjøkken å lage mat fra bunnen av. Det gjør en mer kreativ med råvarene og gir sluttbrukeren mer sesongbasert meny. Kjent, kjært og lokalt. Det kan ha mye positivt å si for de som får nyte godt av maten og som trenger ikke bare næring, men også matlyst.

Årets produsent

b.culture

Enten råvaren er norsk havsalt, eller økologiske erter og bygg eller kaffegrut og andre biprodukter og overskuddsvarer, skaper B.culture matmagi. Gjennom å fermentere råvarene kan de skape intense, smaksrike sauser og tilsetninger som hever måltidene både hos stjernerestaurantene og hjemme i private hjem. Fremgangsmåten gir nytt liv til biprodukter som sjøkrepsskall eller øl som produsentene brant inne med under pandemien og viser mulighetene for å forvandle matsvinn til matkunst.

Heidrun

I et land som man mener først og fremst duger til beiting, er det viktig at noen faktisk satser på de som virkelig kan beite. Heidrun på Tynset produserer pinnekjøtt, fenalår og spekekjøtt av ikke bare lam, men også kje. Ved å ta inn kje som har fått beite gjennom sommeren kan dyrene både få vokse seg store og drive landskapspleie gjennom sesongen. Det gir større matmangfold og utnytter en ressurs som ofte går til spille. Heia Heidrun!

Villbrygg

Fra eksperimenter på en kjøkkenbenk til et internasjonalt marked; Villbrygg-gründerne brygger et alkoholfritt utvalg på ville eller økologiske råvarer som skaper engasjement. Enten de utforsker ville vekster eller bruker urter fra økologisk og biodynamisk produksjon, skaper Villbrygg nyskapende og smaksrike drikkevarer. Å gjøre gress til gourmet, som de selv sier, krever godt håndverk og vilje til å tenke nytt. Vilt bra!

Årets råvareprodusent

Frebergs

På 6000 mål dyrker de tre brødrene Freberg grønnsaker, korn, frukt og blomster i Vestfold og på Toten. De er kanskje spesielt kjent for kvalitetsproduktet Hvasser-asparges, men produktene deres finnes ikke bare blant de ferske råvarene. Fryste grønnsaker betyr norsk sesongråvare utenfor sesong, noe som forlenger selvforsyningen gjennom året og gir mindre matsvinn. Presisjonsagronomi står sentralt i driften og ny teknologi benyttes blant annet for å redusere belastningen på økosystemet.

Horgen gård

På Romerike har den fjerde generasjonen Qvale tatt over Horgen gård hvor det på 800 mål drives regenerativt og økologisk. Det sistnevnte har gården vært sertifisert som siden 1989. Gårdbrukerne peker på fotosyntesen som sin verdiskaper, enten det er fôr til kyrne som lever helt på grasfôr eller til de 40-50 slagene grønnsaker de tilbyr. På Horgen går grisene fritt ute og spiser soyafritt mens hønsa lever ikke verre med mobile hønsehus. «På Ringerike trenger’u’kke penger» heter det i sangen for «Der eru selvforsynt med alt du trenger» og slik er det kanskje også på Romerike?

Hovelsrud gård

Smaker en kylling som har bedre plass bedre? Det mener de på Hovelsrud gård. De gir kyllingene sine et lengre liv med bedre plass inne og med mulighet til å gå ut hvor de kan oppleve naturlig lys, utforske og leve ut sin naturlige atferd. Dette gjør at de kan skilte med både Ø-merket og Dyrevernmerket. Fjørfefolket inviterer gjerne både forbrukere og kokker til gården på Helgøya i Mjøsa for å snakke om hvordan man har økologisk dyrehold eller deler erfaringer med andre som er nysgjerrig på å drive mer dyrevennlig. Slik utgjør de en forskjell for de fjærkledde og for dem som vil ta gode matvalg.

Årets formidler

Eva Narten Høberg

Faglærer, forsker og bonde. Eva Narten Høberg har i en årrekke formidlet gjennom foredrag, undervisning og forskning om matproduksjon, matkultur og sammenhengene maten vår inngår i. Lenge før beredskap og matsikkerhet kom for fullt på dagsorden har Høberg jobbet for å bevisstgjøre om at tilgangen til mat ikke er en selvfølge, enten ved å løfte glemte råvarer, tradisjonelle matteknikker eller ved å løfte verdien av norsk utmark som beiteressurs.

Jon Almaas

TV-mann og nå nyslått favorittgårdbruker for mang en fjernsynstitter eller avisleser. Som hovedpersonen i en ny tv-serie som dokumenterer Jon og Ellens erfaringer som førstereisbønder, gis vanlige folk innsikt i en verden som stort sett er forbehold fagfolkene. Sorger og utfordringer og verdien av de som faktisk vil sikre at vi andre har mat på bordet formidles med lunhet. Almaas har markert seg som en offentlig forsvarer av økologisk landbruk spesielt, men også av norsk landbruk generelt.

Kristoffer Torheim og «Takk for maten»-podden

Kristoffer Torheim har siden starten av 2024 laget podkasten «Takk for maten» hvor han løfter frem norsk mat og norsk landbruk gjennom ærlige, lange og uredigerte samtaler med bønder, kokker, foredlere, forskere og andre i verdikjeden. Torheim balanserer det å være kritisk og utfordrende med å føre samtaler som lar aktørene i bransjen åpne opp og dele med en befolkning som kanskje vet mindre om mat og matproduksjon enn de trodde. Takk for praten!

Årets salgskanal

Annis pølsemakeri 

Enten du tusler i hovedstadens gater eller stopper for en rast på vei oppover Gudbrandsdalen, kan du besøke Annis pølsemakeri og bli traktert med lekre råvarer og måltider av høy kvalitet. Ei pølse får en alltids hos Annies, men de har så mye mer enn pølser. De gjør nordmenn kjent med ekte råvarer av kjøtt igjen slik en god slakter skal. I en tid hvor håndverksspesialistene blir mindre tilgjengelige for folk flest, er det et stykke vesentlig formidling som ligger i å være en slakter som forbrukere kan oppsøke.

Fat og Fe

Med Debios gullmerke kan du være sikker på å finne et rikt utvalg av økologisk mat og drikke i gårdsbutikken Fat og Fe i Sandefjord. I bryggerhuset på den pittoreske gården oppfordres kundene til å ta med egne spann og kar slik at man reduserer emballasjebruken på løsvektvarene. I tillegg til de økologiske matvarene finner man også mange bærekraftige, miljøvennlige, småskalaproduserte produkter til hus og hjem.

Kolibri kolonial

Kolibrier er en sjelden fugl i Norge og det er denne kolonialen også. De er et fargerikt innslag på Oslo vest, men de er også noe mer: En kilde til økologiske og norske råvarer i sesong, til bærekraftige måltider til nabolaget og alle som reiser innom. Kolibri selger ikke bare, men lager også mat. Noe av det går til den lokale barnehagen som hvor barna blir like kjente og trygge på ville vekster, tofu og asparges, som fisk og sopp. Tilgjengelighet gjennom året har vi forbrukere blitt vant med og det står ære av å ikke bare selge ferskt i sesong og formidle til forbrukere hvorfor. Det er mye god pedagogikk i det Kolibri tilbyr, for både vokse og barn.

Debioprisen

Holt gård

I 35 år har Roar og Rakel drevet Holt, den økologiske gården i Undrumsdal. Den nye generasjonen tar over nå, men ønsket om å bygge opp gode livsprosesser i jorda og naturen og gi god velferd for dyra varer ved. Med en kombinasjon av gårdsutsalg, åpen gård for barn og unge, omsetning i REKO-ring og andelsgård forsyner de folk med grønnsaker, ullgris og meieriprodukter. Det er kyrne og melka som kanskje står mest sentralt i drifta. En miks av gamle kuraser får gå fritt ute gjennom året og kalvene går sammen med mora i flere måneder. Selv mener de at det er insektene og meitemarken i jorda som er deres viktigste husdyr.

Hørte gård

Kjøper du norske økologiske grønnsaker i butikk, kommer de kanskje fra Sylling i Buskerud og fra Hørte gård. Volumprodusenten tilbyr blomkål, salater, fennikel, spinat, squash og mer og vi er alle heldige som kan finne disse hos flere av dagligvarekjedene. For bonden selv handler dette om å levere trygg mat med minimal miljøbelastning som sikrer god jordhelse for kommende år og kommende generasjoner. Med en historie som strekker seg tilbake til 1796, jobber den syvende generasjonen Hørthe-bonde ut ifra et føre var-prinsipp ved hjelp av både historisk og ny innovativ agronomisk innsikt. Det gir rikelig med smaksrike grønnsaker.

Superkraftmat

Man kan være uenig om hvilken mat som gir en superkrefter. Fra putrende kjeler på Ringsaker kommer det et bredt utvalg av kraftig Superkraftmat, utviklet for å utnytte hele dyret. Kraftkokingen kombinerer både tradisjon og ny teknologi for å skape produkter som nærer og samtidig reduserer matsvinn. Fra tidligere avfallsdeler på vilt og økologisk sertifiserte dyr, kommer smaksrike produkter uten tilsetningsstoffer. Superkraftmat stiller krav om at råvaren skal komme fra 100 % grasfôra dyr og kommuniserer tydelig at de er kompromissløse på økologi og ekte matvare.