Tidligere vinnere
2019
Matprisen: Heinrich Jung
Et bærekraftig måltid handler i stor grad om det som skjer før måltidet. Kvaliteten på råvarene, hvordan de håndteres og behandles gjennom hele verdikjeden, hele veien fra jord til bord. Årets vinner er kanskje mest kjent som en representant for de som roter i jorda. Han har vist med største tydelighet at dårlig dyrevelferd og rovdrift ikke er en uheldig nødvendighet, men både en strukturell og empatisk svikt. Årets vinner er et positivt forbilde, og har ingen svin på, men i skogen! Vinneren bryr seg lite om trynefaktor, men er over middels interessert i tryner. Han kan i kampens hete være stor i kjeften, men budskapet er like dypt som trellene i vinnerens arbeidsnever. Vinneren er nisjeprodusenten som viser at man kan drive stort, og samtidig vise respekt for alle levende veseners egenverdi!
Debioprisen: Hrímnir Ramen
Velsmakende og bærekraftig mat – det kan merkes! Vinneren av Debioprisen vet hva de står for. Råvarene er i all hovedsak økologiske, og de kommuniserer stolt Debios valørmerke i sølv. Vinneren viser at selv om maten er eksotisk, trenger ikke råvarene å være langreiste. Produksjonen deres tar sikte på å minimere matsvinn, enten ved å bruke restprodukter fra andre aktører eller å fermentere overskuddsråvarer. Spiser du hos vinneren, får du servert et bærekraftig måltid på sølvfat!
Årets produsent: Homlagarden
Prisen Årets produsent deles ut til en aktør som gjennom økologisk produksjon eller foredling, bidrar til endringer i folks spise- og drikkevarer, og skaper økt mangfold av bærekraftig mat i samfunnet. Vinneren av prisen Årets produsent tenker helhetlig og stort, langsiktig og klokt. De lar idealene, dyras behov og naturens premisser lede an. Med sitt store vingespenn har vinneren skapt innovative og bærekraftige samarbeid i lokalmiljøet. De har også spredd sine vinger langt utover hjemfylket, og gitt folk i resten av landet langt mer enn bare bein å koke kraft på.
Årets formidler: Bondens Marked Norge
Hvordan kan vi ta bevisste matvalg? Hvordan kan vi vite at det vi spiser ikke har reist jorda rundt? Hvor kan vi møte og snakke med de som jobber hver dag for å produsere maten vår? Årets vinner gir oss ikke bare innsikt i hvordan maten blir til, men lar også bønder og foredlere stolt kunne vise fram sine livsverk. Årets vinner viser oss mennesker og mat vi ikke visste fantes. De tilbyr en møteplass, og har gjenetablert det sårt trengte mellommenneskelige båndet mellom jord og våre bord.
Barne- og ungdomsprisen: Steinerbarnehageforbundet
Bare bok gjør ingen klok. Vi lærer best gjennom å gjøre, prøve og feile. Årets vinner lar barn lære om mat på egne premisser. De lar barnas sanser, lek og nysgjerrighet styre – da er det enklere å forstå og undre seg over sammenhengen mellom kumøkk og kløver, kål og kraft, og blomster og bier! For årets vinner er det bærekraftig måltidet det bærende elementet i opplæringen og har vært det i lange tider.
Årets storkjøkken: Godt Brød
Store kjøkken kan skape store endringer. Mange munner og hoder kan fylles av gode smaker og verdier. Møtemat, lunsj, bursdagsbolle, morgenkaffe – alle disse måltidene som kommer og går, ikke tenker vi på at de kan endre verden! Årets vinner er en som velger råvarer som er kortreiste og økologiske, som lager maten fra bunnen av. De har servert sultne barn og voksne bærekraftige måltid i et kvartsekel. Årets vinner har vist at de sitter på en vinneroppskrift.
Årets kjøkken: Under
Nominerte til prisen for årets kjøkken skal ikke bare servere smakfulle og bærekraftige måltider, de skal også jobbe kreativt med råvarer og formidle kunnskap til gjestene. Årets vinner gjør alt dette. Mange vil kanskje si at de har tatt seg vann over hodet, men maten er i toppklasse og råvarene er kortreiste – faktisk i så stor grad at man kan se dem fra vinduet! Kunnskap om råvarene formidles både av omgivelsene og av de dyktige og dedikerte folka som jobber på kjøkkenet. Vinneren viser gjennom råvarene på menyen at man kan tenke nytt og bærekraftig om det vidunderlige mangfoldet i havet. Det er et lite under!
Kokkeprisen: Mette Beate Evensen
Hos bonden, som hos kokken sitter faget i fingerspissene, og selvsagt også i tungespissen. Spisskompetansen til årets vinner av kokkeprisen er imidlertid ikke begrenset til kokkekunsten, men hun taler bærekraftens sak i sine serveringer. Hun hedrer heller råvarene enn seg selv, vi hedrer i denne prisen dem begge! Vinneren velger seg råvarer i sesong fra lokale produsenter og forvandler dem til storslåtte smaksopplevelser. I sitt kjøkken inviterer vinneren inn lærlinger, og gjennom sin smittende nysgjerrighet og genuine interesse for råvarene skapes fremtidige kokker med bærekraft i ryggmargen.
Utfordrerprisen: VGs matbørs
Årets vinner fyller sitt mandat til punkt og prikke, men kanskje bør dette mandatet utvides. Årets utfordring går til et verktøy som har et potensiale til å kunne påvirke svært mange mennesker til å reflektere over hva slags mat og matproduksjon vi trenger mer av. Vi får vite prisen på alt, men ikke verdien av noe. Verdien av et bærekraftig måltid kan ikke måles i bare kroner og øre. Når selv Oslo Børs deltar i et FN-program for bærekraftig børser, bør vår utfordring være overkommelig for årets vinner. Vi utfordrer vinneren til å følge med i tiden, og legge til rette for investeringer i en bærekraftig framtid.
Mottaker av KokkeKarlas Stipend: Astrid Regine Nässlander
Årets mottaker av KokkeKarlas stipend er en ambisiøs kokk og foredler, med stor yrkesstolthet og yrkesglede. Hun setter maten foran seg selv, fremmer bærekraftige måltider, og tar vare på og utvikler de norske mattradisjonene. Denne kokken inspirerer til å tenke helhetlig rundt maten vi tilbereder og spiser. Gjennom sitt arbeide gjør hun kokkeyrket attraktivt for flere.
Astrid Regine Nässlander er opptatt av den ujålete maten, av de nære råvarene, og av mulighetene maten gir for aktiv formidling av ressursutnyttelse og bærekraft. Hun har i flere år holdt til utenfor allfarvei, både i en hytte i skogen og på en øy i havgapet. Nå har hun ønske om å ta elgen fram i rampelyset i overtakelsen av et lite lokalt slakteri i Steigen.
2018
Matprisen: Matsentralen Norge
At mat og miljø henger sammen er hevet over enhver tvil. Årets vinner er en pådriver for å gjøre matens avtrykk på miljøet mindre. I tillegg tenker de på mennesker. Mennesker som ikke kan velge og vrake, og som lever under EUs fattigdomsgrense. Gjennom å minske svinn, og forsøke å utjevne ulikhet, har vinneren tatt på seg en kjempeoppgave juryen ønsker å premiere.Årets vinner er en som gjør noe for mange flere enn de som vet om det.
Utfordrerprisen: Nasjonalt råd for ernæring
Maten vi spiser skal være god og sunn, og i noen tilfeller pen nok for Instagram. Men den skal også være bærekraftig. I jungelen av kunnskap, falske nyheter, slankekurer og palmeoljekampanjer, er det ikke så lett å navigere seg frem til hva som faktisk er bærekraftig av den maten vi legger på tallerkenen. Å besitte kunnskapen om bærekraft i produksjon og konsum av mat, er ikke noe man kan overlate til forbrukere alene. Årets vinner er en positiv påvirkningskraft i å skape en mer kunnskapsbasert samfunnssamtale om temaet. Matprisen vil utfordre aktøren som er en premissleverandør for samtalen om bærekraftig kosthold til å, i enda større grad, søke etter kunnskap og nye løsninger på utfordringene vi står overfor. Juryen vil utfordre vinneren til å utvikle råd som kan dreie vårt kosthold og vår matproduksjon i en mer bærekraftig retning, og at de i fremtiden vil legge enda større vekt på miljøvennlige produksjonsmetoder.
Årets formidler: Sogn Jord- og Hagebruksskule
I en verden der informasjon ikke er til å stole på, der sensasjoner skrikes ut i versaler, er årets vinner et frisk pust å anse. Årets vinner er en formidler som på alle måter har finger’n i jorda, og vet å bry seg om den. Vinneren av Årets formidler har spredd kunnskap og inspirasjon, og gitt mennesker verktøyene til selv å kunne produsere jord og mat. Årets vinner er en nøkkelaktør i arbeidet med å skape et bærekraftig og økologisk landbruk nå, og i fremtiden. Vinneren har også utdannet mange av de som driver med småskala ysting i Norge.
Årets kjøkken: Restaurant Kontrast
Hyllet av både anmeldere og gjester har årets kjøkken gjort gode grønnsaker tilgjengelig i dens mest luksuriøse form; nakne, sylta, eller lite bearbeidet – eller bare gjenkjennelig. Årets kjøkken er en ledestjerne for unge ambisiøse restaurantører, og de legger store deler av æren for sin suksess der den hører hjemme – i råvarene. Årets kjøkken jobber kreativt med norske råvarer i sesong, og skaper lekker og underfundig mat – som også er bærekraftig. I fjor skrev juryen at vinneren «gjør alt riktig». Dette er ikke mindre sant i år.
Debioprisen: Fosen folkehøgskole
For vinneren av Debioprisen handler det om å la mennesker bli kjent med hverandre og seg selv. De bor midt i naturen, som i et klassisk postkort, med tilgang til kanskje verdens beste råvarer. Gjennom respekt for maten, og gleden over å klare seg selv, gjør de nettopp det: Råvarene er lokale eller egenproduserte, enten de kommer fra dyrking, dyrehold eller fra jakt og selvplukk. Bærekraftig mat er for vinneren både et læringsmål, og en måte å mate elever på, og utdanning og drift av skolen går opp i en høyere enhet.
Barne- og ungdomsprisen: Geitmyra matkultursenter for barn
Årets vinner er en investering i en sunnere og mer bærekraftig fremtid. Vinneren av Barne- og ungdomsprisen går til en aktør som har tilført kjennskap og kunnskap til en rekke barn og unge. De engasjerer langt utenfor sin egen målgruppe, og i valgår har de sågar besøk av de fleste politikere med sans for barn. Vinneren får prisen for sin utrettelige innsats i å motbevise påstander om at barn ikke spiser, ikke liker eller ikke vil. Uviljen og nervøsiteten ligger først og fremst hos de voksne. Barne- og ungdomsprisen går til en virksomhet som årlig øser ut av kunnskap, og gir mestringsfølelse til de kommende generasjoner på kjøkkenet.
Kokkeprisen: Astrid Regine Nässlander
Vinneren av Kokkeprisen 2018 holder til utenfor allfarvei. Begrensningene fordrer et hode som ser mulighetene som finnes og gjøre seg nytte av det naturen tilbyr. Årtidene og stedet preger maten vinneren lager, og råvarene høstes i stor grad selv. Ved å velge bort ressurser og råvarer som ellers er lett tilgjengelig, har vinneren klart å skape noe helt spesielt, noe eget og noe som er verdt å ta den ekstra turen for. Vinneren fisker, plukker, planter og sår det meste av maten som serveres. På den ytterste nøgne ø er hun kanskje vår tids Terje Vigen. Årets vinner lager gull av gråstein, hun gir seg ikke, og hun er til stor inspirasjon for alle.
Årets produsent: Balholm
Alt bli bedre med tid, sies det. Årets produsent lar produktene sine bli nettopp det, bedre. Likevel er det de yngste produktene de er best kjent for. Årets vinner får flere til å jobbe bærekraftig, og gir også de som er i omstilling til et bedre jordbruk honnør gjennom egne produkter. Vinneren har gjennom stahet, lystig misjonering og en stolt videreføring av tradisjoner med lange røtter, vist oss at kvalitetsprodukter kommer fra de som vil mest og best. Årets vinner er en brobygger som jobber målrettet i samarbeid med andre, og produserer leskende frukt- og bærdrikker av høy kvalitet.
2017
Årets blogger: Gry Hammer – Fra jord til bord
Prisen for Årets blogger går til stemmen som forfekter at slow food, kombinert med slow living, gir kjappe hoder og sunne hjerter. Hun er prinsippfast, men imøtekommende, og når frem til de tusen hjem.
Årets blogger er et utmerket eksempel på at det går an å nå ut med sine verdier på verdensveven uten å være et troll eller banal, men snarere ydmyk og kunnskapsrik.
Årets kjøkken: Lysverket
Årets vinner leverer mat på høyt gastronomisk nivå, et kreativt kjøkken med utstrakt bruk av lokale råvarer, både gjennom samarbeid med lokale bønder, men ikke minst med fiskere og fangstfolk. Gjennom kreativ bruk av råvarer fra sjø og fjære utfordrer kjøkkenet innarbeidede forestillinger om «fin» og «mindre fin» mat.
Årets vinner er en drivende god restaurant, og har vist at dårlig tannpleie og tvilsom dømmekraft rundt valg tatoveringer ikke er til hinder for å skape en internasjonalt anerkjent restaurant utenfor Oslogryta.
Matprisen: Heidi Bjerkan
Årets Matprisen-vinner går til en som vanligvis løfter bonden frem snarere enn seg selv, og er en pioner både for sin egen region og resten av mat-Norge. Antallet prosjekter vinneren har på komfyren samtidig, uten et eneste kompromiss, tar pusten fra juryen.
Årets vinner har laget en hel familie ut av restauranten Credo, den mer rustikke Jossa, samt gårdene Fannrem og Skjølberg søndre, et felleskap og samhold som gjennomsyrer alt hun tar i. Om ikke det var nok er hun initiativtaker, medeier og motor her på Vippa i tillegg til at hun alltid stiller opp for både konkurrenter og kollegaer når det trengs et løft.
Om bærekraft er en person så er det årets vinner: Heidi Bjerkan
Barne- og ungdomsprisen: Grønn barneby Trondheim
Årets vinner er selve navet i arbeidet som har ledet frem til at 200 skoler og barnehager i kommunen har kunnet heise Grønt flagg, den internasjonale miljøsertifiseringen for økologi og bærekraft. Ildsjeler driver det frem med mat og matgledekurs med bærekraft som en grønn tråd gjennom det hele, fra kompostering og jord til mat og bord.
Årets vinner er et lysende eksempel på at å sette barna i aktivitet ved grytene, eller på åkeren, ikke er barnearbeid, men essensiell opplæring, kultur og kompetanse.
Årets produsent: Indre Oslo Matforedling
Hos årets vinner forvandles råvarer som ellers blir dumpet på markedet om til ekstremt etterspurte delikatesser. Med kyndige hender, idealistisk pågangsmot og risikovilje, samt en utpreget råvareforståelse, blir gamle purker, pensjonerte melkekyr og utrangerte søyer om til pølser og spekemat vi ikke har sett maken til her til lands.
Årets vinner beviser at Oslo sentrum ikke bare leverer kebab, rusmisbrukere og hipstere, men også tradisjonell saltmat som kan sette det flotteste stabbur i total forlegenhet.
Utfordrerprisen: Norges sjømatråd
Årets utfordring går til en aktør som er med på å forvalte norsk natur- og kulturarv, og samtidig har mulighet til å påvirke fremtiden i en positiv retning. De bruker mye energi på å bagatellisere dårlig praksis hos store aktører og lite på små, innovative spillere med langsiktige mål.
Utfordrerprisen i år går til en aktør vi håper vil forstå ansvaret som ligger hos dem både her til lands, men også i internasjonalt farvann, og at de vil begynne å vise bredden, dybden og mangfoldet i norsk sjømat og samtidig vise best practice i de etablerte næringene.
Debioprisen: Du Godeste
Årets vinner er et framoverlent og annerledes kantinebyrå som leverer topp mat til små og store bedrifter. Ofte lokale sesongvarer og alltid inspirert mat fra bunnen av. De fleste av deres kantiner er Debio-sertifisert med grønn Ø. I tillegg har de i høst ferdigstilt et bronsekonsept og et gullkonsept som nå er klart for salg
Årets vinner treffer folk i på arenaen der den viktigste kampen for økologi står, nemlig i hverdagen og viser at kantinemat ikke er et skjellsord, men KAN være stedet for inspirasjon, matglede og bærekraft.
Årets forskningsformidler: Agropub
Årets forskningsformidlerpris er stedet der forskeren, studenten, bonden eller den landbruksinteresserte nerden møtes. Her formidles vitenskapelig materiale i en tilforlatelig og visuel attraktiv drakt.
Årets vinner er den sårt behøvde kunnskapsbasen for økologiske produksjonsmetoder under norske forhold, formidlet på en måte som alle kan forstå og hele Norge trenger.
2016
Årets formidler: Kari Gåsvatn
Formidlingsprisen 2016 går til journalist Kari Gåsvatn, fordi hun holder en solid tilstedeværelse i norsk offentlig debatt, med skråblikk på matproduksjon og forbruk i norske og internasjonale forhold.
Hun har jobbet som journalist og kommentator siden 1970. Det er ingen tvil om at hun inspirerer folk til å ta bevisste matvalg, gjennom å fortelle viktige historier om maten vi produserer, tilbereder, spiser og nyter. Kari avdekker faktiske forhold og gir ny innsikt i kompliserte og viktige problemstillinger. Prisvinneren trekker inn forskernes oppdagelser, aktualiserer tørre rapporter og populariserer forskning på hele næringskjeden fra jord til bord.
Debioprisen: Sund folkehøgskole
Sund Folkehøgskole legger til rette for gode kostholdsvaner hos unge mennesker bidrar til å skape bevisste og ansvarlige forbrukere. De har arbeidet målrettet med sin satsing på økologisk og bærekraftig servering. De deler villig sin inspirasjon og kunnskap med andre, og kommuniserer bredt sin satsing på økologi og bærekraft ved å bruke Debios valørmerke.
For å lykkes med en satsing på økologi og bærekraft vet vi at flere enn kokken eller administrerende direktør må involveres. Ved Sund Folkehøgskole er hele virksomheten med i arbeidet, de arbeider med råvarer fra jord og fjord til bord, og de kommuniserer tydelig på sine nettsider hva og hvorfor de gjør det de gjør. De siste årene har andelen økologisk mat hos prisvinneren steget drastisk, og de har nå Debios valørmerke i sølv.
Årets kjøkken: Sjøforsvaret/ MarCSS Forpleining Produksjonsskjøkkenet
Sjøforsvaret/ MarCSS Forpleining Produksjonsskjøkkenet, viser år etter år at det er fullt mulig å ha godt over 15 prosent økologisk mat på menyen.
Gjennom tett samarbeid med blant annet NORSØK, tidligere Bioforsk Økologisk, har Forsvaret arbeidet med målsetningen. Juryen vil påpeke at det bare er Forsvarsdepartementet som har fulgt ordre da øko-målet ble vedtatt av et enstemmig Storting. Men selv innen Forsvarets egne kjøkken er det noen som utmerker seg spesielt. Sjøforsvaret tok anmodningen like alvorlig som en direkte ordre, men strakk seg snarlig lengre og har nå en øko-andel på over 30 %, og er en aktør mange kan lære fra.
Matprisen: Maaemo
Vinneren av Matprisen 2016 har ikke bare inspirert her til lands, men satt Norge på det Gastronomiske verdenskartet som ingen andre før dem. Fra de åpnet restauranten for seks år siden og kokkene ble observert krabbende etter vekster i Ekerbergskrenten har de har ikke viket en tomme fra de grunnleggende premissene om å jobbe bærekraftig med et hovedfokus på grønnsaker, utelukkende lokalt fra reinspikka naturlig landbruk eller høstet ute i den frie natur. Resultatet er et flaggskip for norsk terroir som bare kan oppstå i denne kompromissløsheten og allerede i 2012 ble de med rette premiert med to michelinstjerner. I år kom den utrolige tredje stjernen og de ble med dette en av våre viktigste kulturelle eksportartikler. Ikke bare inspirerer dette flaggskipet med sin brilliante gastronomiske fortolkning av det norske møte mellom hav, skog og fjell, men kapteinen har heller ikke vært redd for å si sin mening i det offentlige ordskifte og satt viktige tema på dagsordenen.
Maaemo og kjøkkensjef Esben Holmboe-Bang er en glimrende ambassadør for de små og viktige produsentene, for økologi, biodynamisk og bærekraftig landbruk og ikke minst for mat som en av våre viktigste kulturuttrykk.
Bonden og kokken: Bergsmyrene gård
Prisen ”Bonden og kokken” går til Finn Dale Iversen og Evelyn Romer Iversen på Bergsmyrene Gård for sitt utrettelige arbeid med å levere og formidle de beste råvarene til flere av landets beste restauranter.Gården er en inspirerende møteplass for praktikanter, bondekolleger, kokker, naboer og andre interesserte. Her får ansatte fra de ulike restaurantene komme å lære om grønnsakenes opprinnelse og oppleve levende gårdsdrift. Råvarene de produserer kan du finne igjen på tallerkenen hos flere topprestauranter, i spesialbutikker, eller i posen som kan hentes hos Oslo kooperativet.
Utfordrerprisen: TINE
TINE har i dag fem melketyper tilgjengelig i skolemelkordningen: Lettmelk, ekstra lettmelk, ekstra lett laktosefri, ekstra lettmelk kakao og økologisk lettmelk med bringebær. De har to yoghurter med smak, to juicer (eple og tropisk) og tre fruktbegre (kun tilgjengelig på Østlandet). I fruktbegrene er det melon, ananas og appelsin.
TINE etterspør selv utfordringer i sin kampanje #spør oss, og juryen for Matprisen 2016 vil med dette utfordre TINE til å tilby flere økologiske alternativer i skolemelkordningen. Juryen for Matprisen 2016 etterspør også et alternativ til de tropiske fruktene. Kanskje kan norskproduserte grønnsaker og frukt være vel så godt? Juryen mener i alle fall at dette har et større tilsnitt av bærekraft i seg.
2015
Årets Inspirator: Andreas Viestad
Andreas Viestad har med sin tydelige og entlige stemme vist at det først og fremst er viktig å være opptatt av mat i seg selv, mens økologi og bærekra ligger som selvfølgelige bære- bjelker i kommunikasjonen. Han har inspirert og provosert gjennom 15 år som matspaltist, kokebokforfatter, debattant og sosial entrepenør. Juryen vil også berømme hans arbeid for barn og unge på Geitmyra matkultursenter for barn, hvor den Debio-godkjente hagen framstår som en viktig og inspirerende oase av kunnskap.
”Andreas Viestad er en tydelig stemme som provoserer, inspirerer og skaper debatt, noe hans siste publikasjon, «Den Store Kjøttkokeboka», er eksempel på. Med denne boka trer Viestad inn i manesjen og minner oss på det aller viktigste: Det handler ikke om kjøtt eller ikke, men hva slags kjøtt og hvor mye kjøtt vi spiser”, uttaler juryleder Henrik J. Henriksen.
”Når folk ser et eple som ikke er sprøytet i butikken, er det mange som blir livredde. Vi må overbevise folk om at det ikke er noe skummelt med økologi”, sier prisvinner Viestad.
Årets Utfordring: Nortura
Årets utfordring går til en aktør som tar sitt økologiske samfunnsansvar alvorlig, men som har et stort forbedringspotensial.
”Nortura har, som et av de viktigste samvirkene i Norge, et helt spesielt ansvar i å tilby et bredt utvalg økologiske produkter innen kjøtt, fjørfe og egg ut til forbrukerne. Deres valg har store ringvirkninger, og vil kunne stimulere til økt øko-andel hos norske bønder. Slik er det ikke i dag. I Gilde og Priors utvalg er det bemerkelsesverdig få økologiske produkter, og de få som finnes markedsføres ikke godt nok. Her har Nortura et stort forbedringspotensial i årene som kommer. Forbrukerne etterspør stadig flere økologiske produkter”, sier jurymedlem Espen Holmboe Bang.
Årets forskningsformidler: Forskningsdagene
De årlige Forskningsdagene arrangert av Norges forskningsråd ønsket i 2015 velkommen til en annerledes matfestival, hvor forskning om mat, bærekraft, miljø og helse ble vist fram, diskutert og analysert på 1000 arrangementer over hele landet.
”Vi berømmer Forskningsdagene 2015 for at de setter matforskning på den nasjonale agendaen”, sier jurymedlem Elise Matilde Lund. ”Gjennom Forskningsdagene oppfordrer Forskningsrådet forskere til å formidle sin forskning, og ta del i det offentlige ordskiftet om matproduksjon, matkvalitet og helse, et tema som opptar oss alle. Juryen ser fram til engasjerende og spennende forskningsformidling i årene som kommer.”
Årets enkeltvirksomhet: Ekorn-Jensen Kafé
Ekorn-Jensen Kafé i Kristiansand Dyrepark satser økologisk og har fokus på råvarer fra lokale produsenter. Allerede ved åpningen i 2015 oppnådde kaféen Debios serveringsmerke i gull.
”Vi tror denne satsningen vil ha mange gode ringvirkninger”, uttaler jurymedlem Else Thorenfeldt. ”Dyreparken gjør bevisste matvalg,.et sunt mattilbud på arrangementer for barn er i dag en sjeldenhet. Vi er overbevist om at Dyreparkens satsning på økologiske råvarer på Ekorn-Jensen Kafé vil gi gode matopplevelser for alle som besøker stedet, men også inspirere lignende virksomheter til å satse på økologiske råvarer.”
Årets Arrangement: Holmenkollen Skifestival
Holmenkollen skifestival er blant landets største idrettsarrangement, med over 90 000 besøkende, og med en merkevarebygging langt utover Norges grenser. I 2015 oppnådde festivalen Debios serveringsmerke i gull.
”Holmenkollen skifestival er en foregangsfestival”, sier jurymedlem Ingrid Kleiva Møller. ”I sitt mattilbud har arrangementet lagt vekt på å nå utøvere, støttespillere og publikum i alle aldre – med et godt og bærekraftige matalternativ. Når det kommer til publikumsmat på idrettsarrangementer domineres denne av billige pølser, boller og brus. Vi håper at Holmenkollen skifestival kan inspirere bransjen til et bedre mattilbud.”
Årets virksomhet med felles styringssystem: Ernæringsbarnehage AS
”Sunn i kroppen – glad i toppen” er Ernæringsbarnehagens motto. Barnehagen staser 100 prosent økologisk med en egen kjøkkenhage som barna er med å stelle i.
”Under Ernæringsbarnehage-paraplyen lærer barna hvor maten kommer fra alle dager i årets”, sier Lars Hektoen fra Cultura Bank, som hadde gleden av å dele ut denne prisen. ”Vi har alle et stort ansvar for å spre matglede og råvarekompetanse til neste generasjon. Ernæringsbarnehage AS er et lysende eksempel på å være dette ansvaret bevisst. I dette barnehagekonseptet er bordets gleder det strukturerende prinsippet gjennom hele barnehagedagen, det står det respekt av.”
2014
Årets kjede: Nordic Choice Hotels
Hotellkjeden har vist at de tar klimautfordringene på alvor, og har på sine 80 hoteller i Norge iverksatt en rekke tiltak for å redusere karbonavtrykket på hotellene og servere kundene sine bærekraftig mat. Kjeden ble som første hotellkjede tildelt Debios serveringsmerke i bronse og bruker minst 15% økologiske råvarer i maten. Som Norges største hotellkjede spiller de slik en viktig rolle i å synliggjøre og øke forbruket av økologisk mat.
Hotellkjeden har lagt stor vekt på kursing av sine kjøkkenmedarbeidere. Kokker, innkjøpsansvarlige og servitører er godt informert om hvorfor de serverer økologisk mat, velger mindre kjøtt på menyen og har kuttet ut miljø- og dyrefiendtlige produkter som foie gras, scampi og palmeolje. Slik skal de kunne besvare kunders spørsmål og være gode ambassadører for den bærekraftige maten.
Hotellkjeden som stikker av med matprisen for ”Årets kjede 2014” er Nordic Choice Hotels – vi gratulerer med prisen og gleder oss til å følge dere i tiden fremover!
Årets arrangement: Øyafestivalen
Som vinner av årets matpris til festival og arrangement har juryen valgt ut en festival som ble Debiosertifisert svært tidlig og som har en gjennomgående miljøprofil på arrangementet. Med Debios gullmerke for over 90% økologisk mat, til over 85 000 besøkende fordelt på 4 dager, lager festivalen et solid, positivt avtrykk gjennom å øke etterspørselen voldsomt etter bærekraftige landbruksvarer i perioden før og under arrangementet.
Juryen har også lagt vekt på festivalens helhetlige tilnærming til miljøspørsmål, igjennom resirkulering, bruk av faststrøm, el-biler og kortere reisevei for utstyr og varer.
Dyktige kokker, frivillige, restaurantører, samarbeidspartnere og byens befolkning får gjennom dette arrangementet kunnskap og inspirasjon til å bruke mer økologisk mat i sine daglige virker.
Årets enkeltvirksomhet: St. Olavs Hospital
Nominasjonene til kategorien Årets enkeltvirksomhet handler ikke om hvem som har fått gull, men om de som fortjener en ekstra honnør for en spesiell innsats – til glede og inspirasjon for andre! Da juryen skulle finne en vinner i denne kategorien, satt vi til slutt igjen med tre nokså ulike finalister på topp.
Maaemo er Formel 1-bilen i Norges kulinariske garasje. Med sin rendyrkede satsning har de hatt stor betydning for synet på økologisk mat og råvarekvalitet i Norge.
En helt annen type virksomhet er Ernæringsbarnehage i Moss. Der er mer enn 90 prosent av maten barna får økologisk, en omlegging som viser at det ikke nødvendigvis er hverken dyrt eller vanskelig.
Men vinneren i kategorien Årets enkeltvirksomhet ble ikke Ernæringsbarnehage AS eller Maaemo.
Sykehusene og helsevesenet for øvrig landet over kunne kanskje vært en verdig kandidat til Årets utfordring. Matmessig er omdømmet så som så. Men selv i den goldeste ørken vokser det blomster.
På et sykehus i Norge serveres det nå mer enn 30 prosent økologisk mat. Der er ikke mat et nødvendig onde, de har gjort god mat til en av bærebjelkene i behandlingstilbudet. Fordi mat betyr noe. Dette sykehuset får Matprisen for på en utmerket måte å sette likhetstegn mellom mat og helse, for å dele sin kunnskap, og for å fungere som en ledestjerne for landets øvrige sykehus.
Årets utfordring: Vinmonopolet
På forhånd har juryen blitt enig om at prisen Årets utfordring skal gå til:
– En aktør hvor en endring i fokus i retning av et mer bærekraftig tilbud vil kunne få stor påvirkning på miljøet rundt
– En aktør som har et stort forbedringspotensiale i sitt tilbud
– En aktør hvor det å dreie i en mer bærekraftig retning ikke nødvendigvis er hverken vanskelig eller dyrt
Det er mange som kunne fortjent en slik pris, men Årets kandidater har vært:
– Tine. Tine sitter på muligheten gjennom produksjon og distribusjon av meierivarer i Norge til virkelig å kunne øke andelen økologisk mat og drikke i Norge. Denne muligheten vil vi hevde i stor grad ikke blir brukt.
– Orkla. Orkla med sine underselskaper representerer en stor andel av matvarene til norske forbruker og industri. Fokuset på økologi er tilsynelatende helt fraværende. Bare lansering av en økologisk Grandiosa ville hatt en enorm påvirkning på markedet.
– Nortura. Tilgangen på økologisk kjøtt og fugl i Norge er i dag i stor grad basert på Norturas tilbud. Det er disse matvaregruppene som er vanskeligst for forbruker og storkjøkken å få fatt i økologisk. Dette er synd både mtp på dyrvelferd, miljø, matkultur og folkehelse.
– Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Gjennom blant annet Matprat, og en nasjonalt distribuert kokebok for skolebarn, når Opplysningskontoret for egg og kjøtt ut til hele Norges befolkning. Både i navnet og gavnet ligg det forventinger til at Opplysningskontoret skal presentere nøytral informasjon til beste for folkehelsen. Slik opplever ikke vi situasjonen er i dag.
Men så til selve vinneren, den som gikk helt til topps, og som får Årets utfordring i 2014.
”Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava”, sa vikingene.
God observasjon. Når vinen går inn, går vettet ut. Det krever imidlertid at det er noe vett der i utgangspunktet.
Aktøren som får årets utfordring har gjort mye for å øke og synliggjøre utvalget av økologisk drikke i Norge. Årets vinner har monopol på de landbruksproduktene de selger, og de har derfor også en ekstraordinær forpliktelse i å formidle en bredde i sitt sortiment. De er eid av staten, og juryen vil framheve plikten de dermed har til å sette fokus på bærekraftige varer.
Juryen for Matprisen 2014 vil oppfordre årets vinner til å fortsette dette arbeidet, og utvide det. Men juryen vil også utfordre vinneren til å informere befolkningen om hva som faktisk er i varene de selger. Hva innebærer det at varene de selger er økologiske, biodynamiske eller naturlige, og hvorfor skal man som kunde velge dette fremfor annen vin eller øl?
Aktøren kan selv gå i spissen for innholdsfortegnelse på produktene de selger, på lik linje med retningslinjene som i dag finnes for matvarer.
Årets inspirator: Holte Gård
Også i denne kategorien var det flere bedrifter som var kvalifisert til prisen. Juryen hadde bestemt seg at følgende kriterier skulle ligge til grunn for juryeringen:
Årets inspirator 2014 skal:
– formidle positivt om økologisk matproduksjon
– ha modige og sterke meninger og handlinger
– dele sine egne erfaringer
– oppfordre til samarbeid og åpenhet
– ha etterlatt seg et solid fotavtrykk i året som gikk
Det medlemsdrevne Oslo Kooperativ er en av dem. Et innkjøpskooperativ som tenker nye tanker og går nye veier for å sikre sunn og bærekraftig matproduksjon i alle ledd. Bonden og konsumentene er i direkte kontakt. På den måten kan kundene sikre seg mat av høy kvalitet, samtidig som bonden får godt betalt.
For å få til en varig endring i måten vi tenker på mat, må vi begynne med de unge.
Geitmyra matkultursenter for barn nådde nesten helt opp for sitt engasjerte, inkluderende arbeid for å spre god matkultur i den oppvoksende generasjonen.
Men Årets inspirator er et flaggskip i bærekraftig matproduksjon i Norge. De produserer både økologisk og ikke-økologisk, har eget gårdsslakteri, og lar hensynet til dyrevelferd gjennomsyre hele produksjonen.
Når juryen velger å gi Årets inspirator-prisen til nettopp en slik produsent, er det mest av alt fordi de helt og holdent har droppet soya i fôret. I samarbeid med Felleskjøpet har vinneren utviklet et fôr basert på norske økologiske råvarer. Overdreven bruk av importert soya er et enormt klima- og helsemessig problem i dagens landbruk. Årets vinner har etter lang tids arbeid med fôrprodusenten, på eget initiativ og som første kyllingprodusent i Norge, fjernet all soya fra föret.
Gjennom formidling av dette på emballasje til forbrukere, samt signaleffekten til såvel fôr- som råvareprodusenter, tror juryen at vinneren av Årets inspirator-pris kan ha en betydelig påvirkning i arbeidet for et mer bærekraftig landbruk.
Gårdens motivasjon har vært å produsere sunnere kylling, og unngå miljøfiendtlig import av soya fra Sør-Amerika. De har lykkes med begge deler.
Åpenhet og god kontakt med restaurantnæringen gir grobunn for økt matbevissthet hos forbruker. Årets inspirator har bevist at man kan ha en stor produksjon, men fortsatt ha fokus på på de viktige detaljene.